mandag 31. august 2009

Til 4. plass fra 4 meter

birkir468 

Foto: Digitalsport/brann.no

Denne seieren varmet ekstra godt. Hvorfor?

Før kveldens kamp hadde Start en sterk hjemmestatistikk i ryggen. Kun Narvesen-laget fra Trondheim hadde vunnet på Sør Arena så langt i år, attpåtil en kamp mange mente Start burde dradd i land til egen fordel. Alt lå dermed til rette for Branns 6. bortetap for sesongen, noe jeg også var forberedt på.

Jeg har alltid sagt at å tape er fair enough, så lenge man taper med æren i behold. I mange kamper, også på hjemmebane, har jeg sett brannspillere som virker umotiverte, ukonsentrerte og tafatte. Da vinner man ganske enkelt ikke fotballkamper, og noen ære kan man heller ikke hevde å ha beholdt.

Derfor var det herlig å se et Brann-lag som faktisk hadde lyst å bite fra seg på Sør Arena i kveld. Etter en famlende 1. omgang fra begge lag, hvor Start bare var en hårsbredd fra å ta ledelsen, fremsto Brann mer og mer som laget med mest vilje, mest guts og mest ork. Men det var ikke en av Branns største profiler som sørget for tre poeng.

Den siste tiden har det vært mye snakk om både Huseklepp og Guastavino, særlig etter praktomgangen mot Godset for to uker siden. Duoen har imidlertid levert to svake kamper på rad, iberegnet kveldens kamp mot Start. Faktisk ble begge byttet ut i løpet av 2. omgang, Huseklepp riktignok av taktiske årsaker.

Istedet var det en spiller jeg personlig ikke er særlig fan av, som avgjorde kampen. Sævarsson stupte frem på et fantastisk innlegg fra Bakke, og plantet ballen opp i krysset.

Uventet? Ja. Sævarsson startet kampen som “vikar” på venstrevingen. Han har hatt flere kamper på backplass hvor jeg har kirtisert ham for å fremstå nettopp som umotivert, ukonsentrert og tafatt. Og dette etter at han ble spådd en lysende fremtid av Steinar Nilsen. Også i dag synes jeg han var relativt anonym i store deler av kampen, mye fordi en høyrebeint venstreving som regel trenger litt for mange touch på ballen til å virkelig briljere. Derfor var det kanskje like greit at han til slutt bestemte seg for å bruke hodet istedet?

Jeg skal ikke si at dette har forandret mitt gjeldende inntrykk av Sævarsson. Han har fortsatt mye å gå på, særlig med ballen i bena. Det var likevel artig at det var nettopp han som avgjorde kampen og satte inn sitt første mål for sesongen, pluss at det også resulterte i Branns tredje seier på fremmed gress i år – men på 12 forsøk.

Jeg er glad for seieren, men tar ikke akkurat helt av, for å si det slik..

søndag 23. august 2009

Wing Tseng Task Manager

app-qFC_cs

Et vesentlig konkurransefortrinn for Android, er muligheten til å kjøre programmer i bakgrunnen. Med dette menes muligheten til å la programmer ligge “åpne” i bakgrunnen mens man bruker et annet. Dette muliggjør konstant oppdatert informasjon (værdata, e-post, Facebook-oppdateringer og lignende), uten at brukeren trenger å ofre det en tanke. En slik funksjon er grunnleggende i for eksempel Windows, men på mobiltelefoner har slik “multi tasking” ikke vært noen selvfølge. Så vidt jeg vet, tillater ikke Apple kjøring av bakgrunnsprogrammer på iPhone – i hvertfall ikke dersom programmene er laget av en tredjepart.

Android er konstruert slik at programmer som kjører i bakgrunnen tvinges til å bruke så lite som mulig av telefonens ressurser. Likevel kan man risikere at telefonens minne blir fullt, og at telefonen føles treg. Batteriet tappes også raskere. Da er det greit å ha en applikasjon som effektivt holder oversikt over hvilke applikasjoner som til enhver tid er aktive, og som lar deg lukke dem med et fingertrykk. Like viktig er at applikasjonen i seg selv ikke krever så mye ressurser at hele vinningen går opp i spinningen.

Det finnes mange slike “oppgavebehandlere” på Cyrket. Jeg skal ikke hevde at Wing Tseng Task Manager er den beste, men den er i hvertfall meget brukervennlig og stjeler lite ressurser. Ved enkle touch kan Task Manager settes opp til å starte hver gang du skrur på telefonen. Da kjører den i bakgrunnen til du trenger den. Den avanserte bruker kan også velge “Process view”, noe som gir oversikt over alle aktive prosesser på telefonen.

Etter min mening bør en oppgavebehandler være noe av det første du installerer, dersom du har Android. Hvorfor ikke prøve denne?

tirsdag 18. august 2009

FXware Currency

fx_icon_128

Har du noen gang vært på reisefot og havnet i en butikk, funnet en vare, og lurt på hva i all verden de lokale tullepengene tilsvarer i gode, gamle norske kroner? Aldri mer.

Med denne geniale omregningsapplikasjonen trenger du ikke stå og fundere lenger. Applikasjonen har støtte for flere ulike valutaer, inkludert US dollar, britiske pund og Euro. Dersom du skulle befinne deg i mer eksotiske land, kan du trøste deg med at du med et tastetrykk også finner algeriske dinarer, chilenske peso og djiboutiske (!?) franc i databasen, bare for å ha nevnt noen.

Konverteringen kan selvsagt reverseres, og alle valutaer kan kombineres med hverandre (Den er ikke forbeholdt omregning til eller fra norske kroner). Det beste med FXware Currency er imidlertid sanntidsoppdateringen av valutakursene med oversikt over styrking eller svekking i prosent i forhold til hverandre. Dette forutsetter imidlertid nettilgang.

For en presentasjon av Currency: Sjekk denne videoen på hjemmesiden til FXware.

Søk på “FXware” på Market, så er du klar for å handle hvor som helst i verden.

søndag 16. august 2009

Over Dammen

DSC01183

Det er fascinerende å være på reise. Når jeg for eksempel skal på ferie, sitter jeg ofte kvelden i forveien og tenker: “I morgen på denne tiden er jeg faktisk i..” Ja, hvor er jeg etter 24 timer? Kanskje jeg er på andre siden av jordkloden?

I morgen formiddag reiser en venninne av min kjære og meg til USA. Hun skal bruke det kommende året på å studere i California. I kveld var hun innom oss for å si farvel, i morgen på samme tid sitter hun kanskje, i følge henne selv, “på Starbuck’s i Chicago”.

Når hun har installert seg i USA, vil det heldigvis ikke være vanskeligere å få kontakt med henne enn det var da hun studerte utenbys. Om jeg chatter med henne på nett, sender meldinger eller e-post, så spiller det ingen rolle hvor i verden hun befinner seg.

Vi reiser land og strand rundt, og rapporterer jevnlig til kjente og kjære i hjemlandet. Bilder sendes på få sekunder fra stranden i Hellas og hjem til mobilen på spisebordet i Norge. Dokumentene du trengte til jobben i Mexico sendes på e-post fra kontoret her hjemme. Alle kan få vite hvor, hva og hvordan.

Men er all denne kontakten ønskelig?

En eldre dame sa en gang til meg: “Min generasjon vet knapt hvordan man skrur en mobiltelefon på. Din generasjon vet ikke hvordan man skrur den av.” Jeg er definitivt en av dem som føler meg naken uten telefonen. Vissheten om at jeg er avskåret fra å få de siste nyhetene eller meldingene fra mine kontakter, er uutholdelig. Hvorfor er det så viktig å være tilgjengelig hele tiden?

Jeg velger å tro at behovet for konstant tilgjengelighet kan knyttes til et ønske om sosial tilfredsstillelse. Derfor forteller jeg mine nærmeste at “Nå har vi kommet trygt frem”, og jeg ønsker å få tilsvarende meldinger fra andre. Det føles også godt å få høre fra sine venner at de har det bra, at de vil finne på noe eller at de rett og slett bare vil snakke tull med nettopp deg.

Dette gjelder for vår venninne også. Jeg vil gjerne vite når hun har kommet frem. Jeg vil vite hvilket vær det er der hun er, og om hun har det bra eller ikke. Kanskje ønsker jeg å få tilfredsstilt egne sosiale behov, men jeg ønsker også å tilfredsstille hennes ved å vise at jeg bryr meg. For det gjør jeg.

Derfor ønsker jeg henne en riktig god tur. I dette tilfellet er all kontakt ønskelig, og jeg gleder meg til å chatte, sende meldinger eller få e-poster med bilder.

Hvis hun selv ønsker det, selvsagt.

fredag 14. august 2009

Backgrounds

stylem-50w

I gode, gamle dager var det revolusjonerende da brukerne fikk muligheten til å endre bakgrunnsbildene på telefonene sine. Mobilen ble plutselig litt mer personlig. Den dag i dag er egne bakgrunnsbilder en selvfølge. Selvsagt er dette mulig på Android også.

Stylem Media har laget applikasjonen Backgrounds. Ved å laste ned denne fra Market får man tilgang til usannsynlig mange bakgrunner. Disse virker å være hentet fra offisielle Flickr-album, og er hendig inndelt i kategorier for raskest mulig navigering.

Backgrounds er på ingen måte revolusjonerende, men det stadig voksende bildebiblioteket sørger for at telefonen med enkle grep kan forandre fremtoning med noen enkle fingerstrøk. Et tips er å lagre favorittbildene dine i “My Favorites”, slik at du raskt kan finne dem igjen eller kjøre “slideshow” for vennene dine..

Ønsker du derimot å ta dine egne bakgrunnsbilder med mobilkameraet, kan du selvsagt det også.

Også Backgrounds er tilgjengelig for iPhone. Aner vi et mønster her..?

EDIT: Min kjære har korrekt påpekt at det også finnes en søkefunksjon. Denne er tilgjengelig ved å trykke “Menu” og “Search”. Ikke noe hokus-pokus der, altså..

backgrounds_icon

torsdag 13. august 2009

Shazam

shazam_logo

Shazam kommer til unnsetning alle ganger du hører en sang du ikke vet hva heter, men bare vite navnet på. Da jeg først kom over Shazam på Market, tenkte jeg at dette var for usannsynlig til å fungere.

Jeg tok feil.

Shazam kjenner igjen ufattelig mange låter. Jeg har egentlig kun registrert at den sliter litt med norske sanger, men det har jeg ingen problemer med å akseptere. Det beste er at den filtrerer ut selve sangen den skal gjenkjenne blant eventuelle andre lyder. Derfor er ikke en bussmotor, samtaler eller babyskriking noe hinder for at du kan søke og hente frem albumcoveret, artisten, utgivelsesåret og (selvsagt) sangtittelen på din Android.

Og det er gratis!

Merk imidlertid at tjenesten er avhengig av internett for å virke. Dette er ikke noe problem dersom du er tilkoblet et trådløst nett, men med 3G-forbindelse kan det være greit å ha i bakhodet. Likevel, det tar tross alt bare noen sekunder for Shazam å gjenkjenne en låt.

Til slutt tenkte jeg bare å nevne at Shazam også er tilgjengelig på en rekke andre plattformer, blant annet iPhone..

shazam_on_android

Foto: Shazam

onsdag 12. august 2009

Market vs. App Store

 

market_logo256

 

Jeg er ingen iPhone- eller App Store-bruker. Jeg har knapt nok erfaring med iTunes. Jeg innfrir derfor ikke forutsetningene for å sette Market direkte opp mot App Store, og det er heller ikke meningen. Målet er å sette fingeren på den vesentligste likheten, og forskjellen, mellom de to - basert på erfaringer med Market og hva jeg har hørt og lest om App Store. Føl deg fri til å arrestere meg dersom noe er feil eller noe mangler, eller dersom du ønsker å bidra til innlegget på andre måter.

Market er for Android-telefoner det App Store er for iPhone. Tilgang til nedlasting får du kun via den innebygde Market-applikasjonen i telefonen, selv om du kan utforske utvalget i en hvilken som helst nettleser.

Ettersom Android-plattformen fortsatt er relativt ny, kan ikke Market konkurrere med App Store i omfang. Likevel henger ikke Market langt etter. Fordelen for Market ligger nettopp i den åpne plattformen, noe som gjør at hvem som helst kan lage og laste opp applikasjonene sine. Dette i motsetning til App Store, hvor Apple helst vil ha kontroll på hva som blir gjort tilgjengelig for brukerne. På Market er det ingen som forteller deg hva du trenger eller ikke, hva som skal eller ikke skal assosieres med Android, og så videre. Applikasjonene er dessuten gratis, ettersom det ennå ikke finnes noen integrert betalingsordning (Fordi plattformen er åpen er det vanskelig å etablere en standard for slikt).

Adgangen for alle til å legge ut applikasjoner er en stor fordel for Market. Det er imidlertid også den største ulempen. Manglende "sensur" fra en ansvarlig overordnet utgiver fører til at det finnes mange rare applikasjoner der ute; noen av dem virker faktisk ikke i det hele tatt. Og dersom du skulle være uheldig å laste ned noe som viser seg å være ubrukelig, er det jo bare å avinstallere. Personlig foretrekker jeg likevel en åpen plattform foran sensur og kontroll. Slik sett er det sørgelig at Apple begynner å vise Mikromjuk-tendenser..

Det viktigste er uansett at Market er på god vei til å tilby akkurat det samme som App Store: Drøssevis med nedlastbare applikasjoner til din mobiltelefon, og dermed muligheten til å tilpasse den til akkurat dine behov. Eller mine.

tirsdag 4. august 2009

Helt sikkert kanskje

Foto: Digitalsport (Guastavino og Ighalo) og heitomat

En av årets mest omtalte overgangsfarser i norsk fotball nærmer seg slutten. I alle fall dersom man skal tro norske nettmedier, inkludert de involverte fotballklubbenes egne hjemmesider. Disse to klubbene har vel etterhvert et rimelig stort forsprang på øvrige norske klubber, med tanke på skandaleoverskrifter. Vi snakker selvsagt om Sportsklubben Brann og FC (!?) Lyn Oslo.

Jeg har ikke tenkt å referere detaljene i årets overgangsfarse. Selv ikke nettavisene har full oversikt over dem. For å gi et bilde av hvordan farsen har forløpt (i rekkefølgen "Brann, agent, Lyn"):

Ja, ja, nei - Ja, nei, ja - Tja, ja, nei - Hva, nei, ja - Nei, nei, nei - Ja, nei, nei - Ja, ja, ja.

Selv om partene nå virker som de er enige, Guastavino har landet på Flesland og skal signere kontrakt i morgen, tror jeg ikke på noe som helst før jeg ser nevnte fotballspiller i Brann-drakt.

Det er vel ikke så lenge siden sist Brann trodde de hadde kjøpt en spiller fra Lyn?

Sense my Magic

HTC Sense - Foto: CrunchGear

HTCs lansering av Magic i Norge var, som tidligere nevnt, avgjørende for mitt mobilvalg. Dette er egentlig en sannhet med modifikasjoner. Det var nemlig nyheten om HTCs andre Android-telefon, HTC Hero, som gjorde at jeg virkelig ønsket å bli Android.

Selve Hero-telefonen falt jeg imidlertid ikke for. Telefonens design krever nok litt mer tilvenning en tilfellet er med Magic. Samtidig ble prisen i overkant av hva jeg følte var forsvarlig. Nei, det var selve operativsystemet jeg falt for. HTC kaller det for Sense. Jeg tillater meg å si at HTC har klart å modifisere Android-plattformen tilstrekkelig til at telefoner med denne programvaren kan følge iPhone helt til målstreken. Minst.

Med Sense snakker vi blant annet om multi-touch, Google-, Twitter- og Facebook-synkronisering, samt støtte for Flash. So long, Apple. I tillegg kan du selvsagt laste ned applikasjoner fra Market eller lignende, på samme måte som med Cupcake (det velklingende navnet på standard Android). Funksjoner som ligger i selve telefonens hardware, som for eksempel WLAN, Bluetooth og GPS, støttes selvfølgelig også. Fortsatt ikke begeistret? Her er en promo-video fra The Inquirer.

Mitt dilemma ble dermed følgende: Hvordan kan man få Magic med operativsystemet som leveres til Hero?

Svaret er enkelt: Bytt ut Cupcake med Sense. Punktum.

Takket være diverse Android-fora på nettet fant jeg en guide som fikk en tilsynelatende vanskelig prosess til å fremstå forståelig. Det må nevnes at det er få vesentlige forskjeller mellom Magic og Hero. Foruten at designet selvsagt er ulikt, har Hero 3,5 mm-utgang og bedre kamera. Hero har også et batteri som yter pittelitt mer enn standardbatteriet i Magic. Prosessorkraft og integrert minne (RAM) er imidlertid det samme i begge telefonene, dermed kan Sense kjøre like bra på begge to.

Nå kjører jeg Sense smertefritt på min Magic, og jeg elsker det. Min kjære samboer bruker fortsatt Cupcake og føler ikke noe behov for noe annet. Våre to ulike Magic'er illustrerer egentlig hele konseptet bak Android: Programmer, installer og tilpass. Eller ikke. Mulighetene er endeløse!

Det hører forresten med til historien at jeg først la inn feil versjon av Sense. Magic kommer nemlig i to utgaver, 32A og 32B. Den sistnevnte har dårligere spesifikasjoner og selges ikke gjennom norske forhandlere, ettersom den er spesiallaget for ulike utenlandske teleoperatører. Sense-versjonen jeg først forsøkte meg på, var beregnet på 32B. Dette førte til at telefonen ikke ville starte opp igjen etter installasjonen. Gjett om jeg sov dårlig den natten - som for øvrig var den første etter at jeg fikk telefonen.. Heldigvis løste problemet seg greit, takket være gjenoppretting og installasjon av riktig Sense-versjon.

mandag 3. august 2009

Jeg er Android


Ny mobil, ny teknologi. Kan det bli bedre? Det første som slo meg da jeg skrudde på den nye mobilen for første gang, var hvor mye telefonene har utviklet seg de siste årene.

Min forrige telefon var en SonyEricsson W810i. En knall telefon med ok spesifikasjoner selv den dag i dag. Hadde ikke batteriet, antennen og minnekortleseren begynt å tulle, ville den kanskje fortsatt vært i daglig bruk? Jeg hadde uansett bestemt meg for å ikke bytte telefon før jeg følte jeg hadde funnet en verdig erstatter.

iPhone var lenge en aktuell kandidat, samtidig som den egentlig ikke var det. Designen var heftig og touch-skjermen var revolusjonerende. Men jeg ble aldri fortrolig med begrenseningene telefonen hadde (da den første utgaven kom). Det hjalp heller ikke noe særlig at "alle" etterhvert hadde en. Forstå meg rett: Jeg er ingen iPhone- eller Apple-hater. Tvert imot så stiller jeg meg fullstendig bak den statusen iPhone har oppnådd som referansepunkt for mobiltelefoner, både med tanke på design og teknologi. Den var og er bare ikke helt min "cup of tea".

Istedet ble jeg fullstendig betatt da HTC proklamerte at Android-telefonen Magic skulle lanseres i Norge. Hvorfor?

For min del var det mest spennende nettopp plattformen telefonen bygger på. Android er basert på Linux, og skiller seg dermed fra for eksempel iPhone OS, Windows Mobile og Palm OS. Den største og etter min mening, viktigste forskjellen er at Android i likhet med Linux er en åpen plattform. Ettersom mange der ute kan kunsten å programmere, skapes det hele tiden nye applikasjoner som igjen gir telefonen nærmest ubegrensede bruksområder. Etterhvert som bloggen skrider frem, er planen å introdusere mine erfaringer med et utvalg applikasjoner jeg har lastet ned fra (først og fremst) Market og Cyrket.

Avslutningsvis tenkte jeg bare å nevne et eksempel på Android-plattformens endeløse muligheter, nemlig det som kanskje er det mest radikale man kan gjøre med en Android-telefon: Jeg byttet operativsystem. Mer om det senere.