Android til alle?

Foto: nordroid.no

Android til alle. Det sier i alle fall HTC, som nylig lanserte mellomklassetelefonen Tattoo – med utskiftbare deksler.. (!?) Telefonen har så å si blitt ubetinget lovprist av en samlet presse, mest fordi den “lave” prisingen gjør avanserte funksjoner tilgjengelig for en større brukermasse. Den største skuffelsen for min del er nok at HTC har valgt å bygge på Android 1.6, altså “Donut”. Dermed får ikke kjøpere av denne telefonen glede av Android 2.0, som nå offisielt er på markedet. Tattoo har også resitiv skjerm, i motsetning til Magic og Hero.

Men la oss bremse litt og ta tingene i tur og orden.

Lav pris? I skrivende stund opplyser amobil.no at Amentio selger Tattoo til kr 2720,- (uten abonnement). Hvorvidt det er å regne som billig får bli opp til hver og en å vurdere. Uten sammenligning for øvrig opplyses den populære Nokia 5800 å koste kr. 2170,-.

Avanserte funksjoner? Som mobilen.no poengterer i sin test: Her får du mye mobil for pengene. Foruten HTC Sense er telefonen også utstyrt med Wi-Fi, GPS og Turbo-3G, bare for å nevne noe. Selv om noen synes å hevde at mobilen.no er alt for generøs med superlativene i denne testen, er det likevel enighet om at Tattoos spesifikasjoner er en sjeldenhet i dette prissegmentet.

Hva så med Tattoos begrensninger? For det første er skjermen mindre enn på Magic og Hero. Konsekvensen er blant annet at utvalget i Market er noe mindre, ettersom ikke alle programmer støtter dette skjermformatet. For det andre er skjermen resitiv, ikke kapasitiv. Den er dermed laget for å trykkes på, ikke “føles på”, noe som for meg er et lite minus.

Fraværet av Android 2.0 er ikke avgjørende for brukeropplevelsen, selv om det nok hadde vært en gulrot for dem som snuser på Android. Motorola Droid er i følge Wikipedia den foreløpig eneste telefonen bygget på 2.0.

Men Motorola har jo rømt fra Norge..

Parkert?

Jeg begynner den nye bloggmåneden med friskt mot. Etter en heller daff forrige måned, er planen å komme sterkt tilbake med mange underholdende innlegg. Denne bloggen er så absolutt ikke parkert. Følg med!

 

Jeg er klar

Foto: Bybanekontoret og Bybanen – en fotoblogg

22. juni 2010 åpner den; kollektivløsningen jeg kjempet for allerede som 16-åring, men som det totalt har tatt en halv mannsalder å realisere. Jeg snakker selvsagt om Bybanen i Bergen.

Få prosjekter i Bergen har vært mer omtalt, elsket og hatet enn nettopp dette. Politikere har fått pes, aviser har blitt utskjelt, og byens innbyggere har heller holdt munn enn å snakke om det. Det ble ikke bedre av at den Oslo-baserte Aftenposten-journalisten Pål V. Hagesæther også ville være med på leken, da han tergende hevdet at ikke engang trikk får bergenserne til.

Det kan så være, men så er det da heller ingen trikk vi bygger.

Hagesæther sikter for det første til at fartsgrensen for veitrafikk langs traséen er satt til 30 km/t - “For det tar seg jo dårlig ut dersom bilene skulle kjøre forbi den nye somletrikken”. Dersom han hadde sett litt etter på bildet som illustrerer påstanden hans, hadde han sett at dette selvsagt ikke er tilfellet. 30-skiltet er midlertidig, og satt opp fordi.. Ja, kanskje fordi området per dags dato er en byggeplass? 30 km/t i bykjernen er vel uansett en ganske så vanlig fartsgrense i Norge.

Bybanen er, i følge Bybanekontoret, ingen trikk og ingen forstadsbane, men en blanding av disse. Banen vil nesten utelukkende følge en egen trasé, og får prioritet i alle kryss – i motsetning til en trikk. Når banen kommer ut av selve byområdet, vil marsjhastigheten mellom holdeplassene økes, lik en forstadsbane. Toppfarten er 80 km/t. Somletrikk? Neppe.

Hagesæther gjør også et stort poeng av at banen vil bruke 17-20 minutter fra sentrum til Nesttun, mens den samme strekningen kan tilbakelegges på 10 minutter i bil. Jeg vet ikke når Hagesæther var på befaring langs veiene våre, men det må ha vært en søndag klokken 0513. Jeg har i alle fall vært med på å bruke adskillig lenger tid enn det han klarte. For meg spiller det uansett liten rolle om jeg sparer eller taper 5 minutter på å ta bane kontra bruke egen bil. Poenget er at banen gir meg en forutberegnelig reisetid, uavhengig av tidspunkt på døgnet. Det må heller ikke glemmes at Bybanen er ment som et supplement til busstrafikken. I denne sammenheng: Hvor lang tid bruker bussen på den samme strekningen? For dagens busser er 20 minutter snarere unntaket enn regelen.

“Bybanen” er imidlertid et latterlig navn. Det synes i alle fall Hagesæther som mener at banen fikk navnet fordi det “klinger mer urbant” enn trikk. Jeg er enig i at navnet er lite originalt, men det er i det minste beskrivende. Banen skal jo etter planen dekke alle bydeler før man er i mål. Slik sett hadde det vært enda mindre orginalt, og langt mer misvisende, å kalle banen for “Trikken”. Dessuten er “Bergensbanen” så vidt jeg vet allerede i bruk..

Uansett er Bybanen snart på plass. Meningene er fortsatt mange, og jeg skal ikke slakte noen for deres oppfatning. Likevel er det slik at prosjektet følges med spente øyne av politikere i Stavanger/Sandnes-regionen som selv ønsker å bygge bane. Til og med i Sverige finnes det nysgjerrige sjeler.

Fortsatt er det lenge til jeg kan befordres av en Bybanevogn, men testkjøringen skal starte allerede over nyttår en gang.

Jeg er klar.

Bybanens “søster” i Montpellier, Frankrike. Foto: Bybanekontoret

“Open Source” skaper åpen debatt

I den siste tiden har Android-miljøet blitt tvunget til å ha en åpen debatt om veien videre. Jeg har ikke satt meg veldig inn i problemstillingene, men tror jeg har forstått kjernen i saken. For å illustrere konflikten slik jeg ser den, har jeg forsøkt meg på en amatørmessig illustrasjon:

Android ble til etter et samarbeid mellom flere aktører, deriblant Google, under navnet Open Handset Alliance – OHA. Målet var å skape en “open source”-plattform for mobile enheter – en plattform som kunne tilby alt som man mente eksisterende mobile løsninger manglet. Google bidro sterkt til utviklingen gjennom integreringen av   applikasjoner for blant annet Gmail, Google Maps, Google Talk, YouTube og Market.

Neste steg var å inngå forretningsavtaler med produsenter av mobiltelefoner (A), for eksempel HTC, slik at Android kunne komme den vanlige forbruker til gode. I disse avtalene ble produsentene også gitt spillerom til å kunne utvikle egne ROM (eksempelvis HTC Sense), slik at man kunne skape sin egen finish på Android-plattformen.

Konflikten oppsto da dyktige utviklere (B) begynte videreutvikling og modifisering av Android-plattformen, med eller uten mobilprodusentenes (A) egne ROM implementert, for så å tilby disse offentlig. Problemet er at Googles nevnte applikasjoner, i følge Google selv, ikke er å anse som en del av “open source"-materialet. De kan derfor ikke implementeres i modifiserte versjoner som ikke er avtaleregulert. Resultatet er at Google ønsker å forby all tredjepartsutvikling av Android-plattformen, og rettet i denne omgang sin misnøye direkte mot en av de største tredjepartsutviklerne, Cyanogen.

Utviklerne (B) svarer for det første at uten implementering av Googles bidrag er Android-plattformen verdiløs, slik at det  er urimelig å holde dette innholdet utenfor “open source”-materialet. For det andre hevdes det at det er tredjepartsutviklerne som har gjort Android til en levelig plattform for forbrukeren, og at et forbud mot videre utvikling og modifisering kan bety slutten for hele Android.

I den grad jeg har forstått konflikten riktig, må jeg si at jeg juridisk sett støtter Google. Ettersom implementeringen av Googles applikasjoner, og spredningen av disse, er avtaleregulert, må denne avtalen respekteres av tredjepartsutviklere. Det er basic avtalerett.

Det som er den triste konsekvensen, vil være at dyktige tredjepartsutviklere blir tvunget til å fortsette modereringen i det skjulte, i stedet for side om side med hovedutviklerne. Utviklingen av Android-plattformen vil sannsynligvis gå tregere, og vi vil risikere å ende opp med én offisiell versjon og en drøss med uoffisielle, ulovlige modifiseringer – alle med sine styrker og svakheter.

Jeg håper virkelig at OHA, med Google i spissen, kommer til enighet med tredjepartsutviklerne. Android-plattformen fortjener såpass.

For de spesielt interesserte:

• Android Developers Blog
• phandroid

Nytt på Android-fronten

Foto: krish inc.

Etter å ha tilbragt noen fornøyde måneder i Android-universet, er gleden stor over å oppdage at plattformen utvikles videre. Jeg oppdaget at det var kommet en oppdatering til operativsystemet HTC Sense, og da måtte jeg jo finne ut om denne oppdateringen også kunne installeres på min Magic.

Problemet var følgende: Magic leveres ikke med Sense. HTC lanserer dermed ikke oppdateringer til Magic-telefoner som kjører Sense, kun til Hero-telefoner. Mens en eier av en Hero i all enkelhet skal kunne laste ned oppdateringen, koble telefonen sin til PCen, kjøre oppdateringsprogrammet og – voila, kunne ikke jeg gjøre det samme. Jeg måtte derfor finne en frigitt versjon, ikke bare av oppdateringen, men av hele Sense-systemet med oppdateringen inkludert.

Jeg fant myHero 1.1.2. Denne versjonen av Sense inneholder alle de forbedringer som følger av HTCs oppdatering for Hero-kunder. Installasjonen gikk smertefritt. Var det verdt det? Ja.

Blant annet fordi myHero 1.1.2 innebærer:

• mye raskere grensesnitt (og da mener jeg mye raskere).
• penere grensesnitt (mest fancy-spancy, men pent likevel).
• kamerafiks (fatal1ty Hero ROM ville bare ta bilder med telefonen horisontalt).
• touch-to-focus (i kameramodus kan du flytte fokus dit du ønsker).

Jeg kunne sikkert nevnt mer banebrytende forbedringer, men jeg har ennå ikke rukket å prøve ut myHero skikkelig. Det kan forresten nevnes at oppdateringen gjør at du kan få danske menyer, men fortsatt ikke norske.

Avslutningsvis, for de ekstra spesielt interesserte, fant jeg også ut at det er kommet en build av plattformen Android 1.5, populært kalt Cupcake. Den nye versjonen heter ikke overraskende Android 1.6, og har fått klengenavnet Donut. Interessant linje disse utviklerne har lagt seg på.. Den nye versjonen bringer visstnok med seg en (etterlengtet) oppgradering av Market.

Jeg har selv ikke installert Donut på min egen telefon og har heller ikke tenkt å gjøre det med det første. Hovedbegrunnelsen er fordi en oppgradering kan skape problemer i forhold til applikasjoner som ikke er laget for å kjøre på fremtidige versjoner av 1.5-plattformen.

Jeg gir utviklerne litt mer tid, så får vi se.