Jeg er Android

Ny mobil, ny teknologi. Kan det bli bedre? Det første som slo meg da jeg skrudde på den nye mobilen for første gang, var hvor mye telefonene har utviklet seg de siste årene.

Min forrige telefon var en SonyEricsson W810i. En knall telefon med ok spesifikasjoner selv den dag i dag. Hadde ikke batteriet, antennen og minnekortleseren begynt å tulle, ville den kanskje fortsatt vært i daglig bruk? Jeg hadde uansett bestemt meg for å ikke bytte telefon før jeg følte jeg hadde funnet en verdig erstatter.

iPhone var lenge en aktuell kandidat, samtidig som den egentlig ikke var det. Designen var heftig og touch-skjermen var revolusjonerende. Men jeg ble aldri fortrolig med begrenseningene telefonen hadde (da den første utgaven kom). Det hjalp heller ikke noe særlig at "alle" etterhvert hadde en. Forstå meg rett: Jeg er ingen iPhone- eller Apple-hater. Tvert imot så stiller jeg meg fullstendig bak den statusen iPhone har oppnådd som referansepunkt for mobiltelefoner, både med tanke på design og teknologi. Den var og er bare ikke helt min "cup of tea".

Istedet ble jeg fullstendig betatt da HTC proklamerte at Android-telefonen Magic skulle lanseres i Norge. Hvorfor?

For min del var det mest spennende nettopp plattformen telefonen bygger på. Android er basert på Linux, og skiller seg dermed fra for eksempel iPhone OS, Windows Mobile og Palm OS. Den største og etter min mening, viktigste forskjellen er at Android i likhet med Linux er en åpen plattform. Ettersom mange der ute kan kunsten å programmere, skapes det hele tiden nye applikasjoner som igjen gir telefonen nærmest ubegrensede bruksområder. Etterhvert som bloggen skrider frem, er planen å introdusere mine erfaringer med et utvalg applikasjoner jeg har lastet ned fra (først og fremst) Market og Cyrket.

Avslutningsvis tenkte jeg bare å nevne et eksempel på Android-plattformens endeløse muligheter, nemlig det som kanskje er det mest radikale man kan gjøre med en Android-telefon: Jeg byttet operativsystem. Mer om det senere.