søndag 16. august 2009

Over Dammen

DSC01183

Det er fascinerende å være på reise. Når jeg for eksempel skal på ferie, sitter jeg ofte kvelden i forveien og tenker: “I morgen på denne tiden er jeg faktisk i..” Ja, hvor er jeg etter 24 timer? Kanskje jeg er på andre siden av jordkloden?

I morgen formiddag reiser en venninne av min kjære og meg til USA. Hun skal bruke det kommende året på å studere i California. I kveld var hun innom oss for å si farvel, i morgen på samme tid sitter hun kanskje, i følge henne selv, “på Starbuck’s i Chicago”.

Når hun har installert seg i USA, vil det heldigvis ikke være vanskeligere å få kontakt med henne enn det var da hun studerte utenbys. Om jeg chatter med henne på nett, sender meldinger eller e-post, så spiller det ingen rolle hvor i verden hun befinner seg.

Vi reiser land og strand rundt, og rapporterer jevnlig til kjente og kjære i hjemlandet. Bilder sendes på få sekunder fra stranden i Hellas og hjem til mobilen på spisebordet i Norge. Dokumentene du trengte til jobben i Mexico sendes på e-post fra kontoret her hjemme. Alle kan få vite hvor, hva og hvordan.

Men er all denne kontakten ønskelig?

En eldre dame sa en gang til meg: “Min generasjon vet knapt hvordan man skrur en mobiltelefon på. Din generasjon vet ikke hvordan man skrur den av.” Jeg er definitivt en av dem som føler meg naken uten telefonen. Vissheten om at jeg er avskåret fra å få de siste nyhetene eller meldingene fra mine kontakter, er uutholdelig. Hvorfor er det så viktig å være tilgjengelig hele tiden?

Jeg velger å tro at behovet for konstant tilgjengelighet kan knyttes til et ønske om sosial tilfredsstillelse. Derfor forteller jeg mine nærmeste at “Nå har vi kommet trygt frem”, og jeg ønsker å få tilsvarende meldinger fra andre. Det føles også godt å få høre fra sine venner at de har det bra, at de vil finne på noe eller at de rett og slett bare vil snakke tull med nettopp deg.

Dette gjelder for vår venninne også. Jeg vil gjerne vite når hun har kommet frem. Jeg vil vite hvilket vær det er der hun er, og om hun har det bra eller ikke. Kanskje ønsker jeg å få tilfredsstilt egne sosiale behov, men jeg ønsker også å tilfredsstille hennes ved å vise at jeg bryr meg. For det gjør jeg.

Derfor ønsker jeg henne en riktig god tur. I dette tilfellet er all kontakt ønskelig, og jeg gleder meg til å chatte, sende meldinger eller få e-poster med bilder.

Hvis hun selv ønsker det, selvsagt.

1 kommentar:

milstjerne sa...

Du er bare verdens beste, kjære :)

*klemmer*