Til 4. plass fra 4 meter

 

Foto: Digitalsport/brann.no

Denne seieren varmet ekstra godt. Hvorfor?

Før kveldens kamp hadde Start en sterk hjemmestatistikk i ryggen. Kun Narvesen-laget fra Trondheim hadde vunnet på Sør Arena så langt i år, attpåtil en kamp mange mente Start burde dradd i land til egen fordel. Alt lå dermed til rette for Branns 6. bortetap for sesongen, noe jeg også var forberedt på.

Jeg har alltid sagt at å tape er fair enough, så lenge man taper med æren i behold. I mange kamper, også på hjemmebane, har jeg sett brannspillere som virker umotiverte, ukonsentrerte og tafatte. Da vinner man ganske enkelt ikke fotballkamper, og noen ære kan man heller ikke hevde å ha beholdt.

Derfor var det herlig å se et Brann-lag som faktisk hadde lyst å bite fra seg på Sør Arena i kveld. Etter en famlende 1. omgang fra begge lag, hvor Start bare var en hårsbredd fra å ta ledelsen, fremsto Brann mer og mer som laget med mest vilje, mest guts og mest ork. Men det var ikke en av Branns største profiler som sørget for tre poeng.

Den siste tiden har det vært mye snakk om både Huseklepp og Guastavino, særlig etter praktomgangen mot Godset for to uker siden. Duoen har imidlertid levert to svake kamper på rad, iberegnet kveldens kamp mot Start. Faktisk ble begge byttet ut i løpet av 2. omgang, Huseklepp riktignok av taktiske årsaker.

Istedet var det en spiller jeg personlig ikke er særlig fan av, som avgjorde kampen. Sævarsson stupte frem på et fantastisk innlegg fra Bakke, og plantet ballen opp i krysset.

Uventet? Ja. Sævarsson startet kampen som “vikar” på venstrevingen. Han har hatt flere kamper på backplass hvor jeg har kirtisert ham for å fremstå nettopp som umotivert, ukonsentrert og tafatt. Og dette etter at han ble spådd en lysende fremtid av Steinar Nilsen. Også i dag synes jeg han var relativt anonym i store deler av kampen, mye fordi en høyrebeint venstreving som regel trenger litt for mange touch på ballen til å virkelig briljere. Derfor var det kanskje like greit at han til slutt bestemte seg for å bruke hodet istedet?

Jeg skal ikke si at dette har forandret mitt gjeldende inntrykk av Sævarsson. Han har fortsatt mye å gå på, særlig med ballen i bena. Det var likevel artig at det var nettopp han som avgjorde kampen og satte inn sitt første mål for sesongen, pluss at det også resulterte i Branns tredje seier på fremmed gress i år – men på 12 forsøk.

Jeg er glad for seieren, men tar ikke akkurat helt av, for å si det slik..