heitomat

Ett år med HTC Magic

2010-08-16T21:05:00.001+02:00

Dette innlegget skulle egentlig ha overskriften “Ett år med Android”, men det ble for snevert. Hvorfor? Fordi Android har utviklet seg i et rasende tempo, mens Magic har stått mer eller mindre på stedet hvil. Den eneste forandringen av betydning er HTCs offisielle Sense oppdatering. Min erfaring med Android er dermed begrenset til versjon 1.5, og et tilbakeblikk på året som har gått ville derfor blitt meningsløst.

Men på tross av at jeg fortsatt bare er en Cupcake-bruker, er jeg storfornøyd. Aldri før har en mobiltelefon hatt en så betydningsfull rolle i livet mitt. Jeg lar ikke telefonen forme hverdagen min, så vill er jeg ikke, men jeg elsker funksjoner som fullverdig nettleser (ikke noe WAP-tull), konstant synkronisering med Google kontakter, epost og kalender, og sømløs integrering av Facebook og Twitter. Dessuten inneholder jo Market stadig flere applikasjoner og widgets for det aller meste, selv om jeg med Android 1.5 ikke får tilgang til alt.

Teknisk sett er jeg også fornøyd, selv om høyttalervolumet under samtaler er alt for høyt. En antenne som lever litt sitt eget liv har jeg også vært borti, men med HTCs offisielle oppdateringer opplever jeg ikke lenger dette som noe problem. Skjermen er like fresh, og responsen i programvaren er helt ok. Så da er vel alt bare velstand?

Ikke helt.

Magic har havnet helt i bakevjen når det gjelder oppdateringer. Selv Hero, HTCs andre Android-telefon i Norge (som kom en måneds tid etter Magic), har nå fått sin Android 2.1-oppdatering. Hero er kliss lik Magic innvendig, så teknisk sett er det ingenting i veien for at oppdateringen kunne kommet til Magic også. Dette hadde blant annet gjort at Magic-eiere også kunne tatt i bruk mer av Market, hvor mange av de nyeste (og beste?) applikasjonene er skrevet for Android 1.6 og nyere. Per dags dato kan man nesten si at Magic ikke lenger er en fullverdig Android-telefon.

Jeg ønsker meg derfor ikke nødvendigvis en ny telefon, men en Magic som er mer up-to-date på programvarefronten.

Men enn så lenge finner jeg fortsatt magi i min gamle traver.

Android 2.2 og iPhone OS 4

2010-05-28T08:30:00.000+02:00

Foto: Dyzplastic

Mange myke pakker er på vei til smartmobilmarkedet i sommer. Apple har allerede annonsert sitt iPhone OS 4. Teknojournalister verden over har i tillegg fått kjennskap til Android 2.2 Froyo. “Froyo” er forresten en forkortelse for “Frozen Yoghurt”. Googles tradisjon for å oppkalle Android-versjonene etter amerikanske godbiter fornekter seg ikke..

Begge disse nyhetene lover gull og grønne skoger for sine respektive målgrupper. iPhone OS 4 har jeg nevnt tidligere, mens Froyo ble lansert for ikke lenge siden. Eiere av Googles Nexus One kan angivelig oppdatere sine telefoner til Froyo allerede nå, men uten å vite dette som sikkert antar jeg at dette kun gjelder for USA.

Jeg har ikke tenkt å starte på en ny presentasjon av iPhone OS 4. Jeg vet også for lite om Froyo til å gå denne versjonen nøye etter i sømmene og sammenligne de to mot hverandre. Heldigvis har TNW gjort dette allerede. Jeg føler artikkelen langt på vei gir meg støtte i mine synspunkter så langt, samtidig som den virker objektiv og seriøs.

Likevel: Den rivende utviklingen innen smarttelefoner har ført med seg nye forventninger, nye krav og nye behov. Men langt fra alle trenger det nyeste nye, og mange av våre “behov” er overfladiske. Som regel er vi fornøyde så lenge mobilen virker, og vi fokuserer mest på hva vi kan bruke telefonen til, ikke så mye på hva vi ikke kan bruke den til. Slik sett er kanskje den pågående diskusjonen om “hvem som er best” og “hvem som tilbyr mest” ganske meningsløs. Selv har jeg fortsatt en HTC Magic med Android 1.5 og er storfornøyd med den.

Hvem brydde seg om prosessorhastighet og AMOLED for 10 år siden? Bare vi kunne spille Snake og bytte operatørlogoer på Nokiaene var vi strålende fornøyde.

Men dersom valget står mellom en iPhone 3GS til 7000 kr og en 3000 kr billigere HTC Desire, kan det jo være greit å vite hva som gir mest for pengene..

Foto: Dyzplastic

PS! Dersom du ikke har 3000 kr å blåse av på en Android-telefon kan du jo gå for en av de avbildede Android-figurene? Miniatyrene er til slags via Dyzplastics blogg.

For spesielt interesserte:

Market har passert 50.000 apps

2010-04-27T23:31:00.001+02:00

Ok, dette er på en måte både gode og (litt) kjipe nyheter. Vi tar de gode nyhetene først.

Hele tiden strømmer det på med nye applikasjoner til Android, noe som har resultert i at antallet apps nå har passert over 50.000. I følge mobilen.no er dette er en økning på 30.000 siden årsskiftet, og det har kommet over 8400 nye apps bare i april! Det finnes nå applikasjoner for nær sagt alle tenkelige behov. Dette fører igjen til at androidtelefoner kan tilpasses enda mer til den enkelte bruker.

Så til de kjipe nyhetene: Det er en kjent sak for norske brukere at betalingsapplikasjoner fortsatt er utilgjengelige her til lands. Google jobber angivelig fortsatt med å få på plass en betalingsløsning, slik at “hele” Market blir tilgjengelig i Norge. Foreløpig må vi klare oss med de ca. 30.000 applikasjonene som er gratis..

Apples App Store kan for tiden tilby norske brukere over 100.000 apps og har dermed et solid forsprang på Android Market. Likevel er det ingen grunn for oss androide å henge med geipen. Husk at Android og Market først ble lansert på verdensbasis i fjor sommer. Fremtiden er spennende! Grafen over utviklingen så langt kan du se hos AndroLib.

Et problem, både på App Store og Market, er det store antallet ubrukelige og dårlige apps. Så lenge tredjeparter gis adgang til å utvikle programmer, og kontrollen er så som så, vil det alltid dukke opp litt klint blant hveten. Løsningen får være å sjekke andre brukeres vurderinger og kommentarer før man laster ned, noe som må sies å være lurt uansett.

I margen til høyre kan du se hvilke apps jeg både bruker og anbefaler, en liste som allerede har blitt utvidet flere ganger. Har du noen apps du vil anbefale andre?

Nedfallsfrukt

2010-04-24T00:22:00.001+02:00

Apple er i vinden for tiden. Først lanserer de iPad, og deretter lover de en oppgradering av iPhone OS til 4.0. Her går det unna! Eller..?

Det første først: Jeg er ingen Apple-motstander, og heller ingen iPhone-hater. Tvert imot ser jeg på Apple som en fantastisk produsent av lekker teknologi og enda lekrere løsninger. iPhone er et unikt produkt som fortsatt kaprer markedsandeler og brukes som referansepunkt i mobilverdenen, selv tre år etter lanseringen i 2007. Jeg mener derimot at iPhone for lengst er utdatert. Hvorfor?

Av Dagbladet-journalist Brynes presentasjon av 4.0-oppdateringen fremgår det at man endelig tilbys multitasking (Kun på 3GS, vel å merke). Dette betyr at brukerne for første gang kan høre på musikk mens de surfer på nettet, sjekker e-post og så videre. I tillegg kan man nå endre bakgrunnsbilde, organisere programmer i mapper, samle ulike e-postkontoer i én innboks, lese e-bøker via iBooks og få tilgang til GameCenter, bare for å nevne noe.

Dersom jeg hever øyenbrynene nå, er det ikke fordi jeg synes dette er fantastisk, men fordi jeg tar for gitt at slike spesifikasjoner må være selvsagt for en telefon i denne prisklassen. Apple har imidlertid vist gjentatte ganger at det er ikke brukerens ønsker og forventninger som står i høysetet, men at “vi vet best hva du trenger og hvordan du trenger det”. iPhone-brukerne måtte for eksempel vente til 3.0-oppdateringen i juni 2009, før de kunne sende og motta MMS.

Media generelt har en evne til å ukritisk rose alt Apple foretar seg opp i skyene. I mine øyne er det derimot en hån fra Apple mot iPhone-brukerne å være så til de grader på etterskudd når det gjelder “nye” løsninger, noe som omtrent aldri påpekes av teknojournalistene. Jeg hevdet at iPhone er utdatert, og jeg står fast ved det. Apple må ta inn over seg at teknologiverdenen utvikler seg lynraskt og at iPhone er innhentet, og på noen områder forbigått, for lenge siden.

Markedsandeler er én ting, spesifikasjoner er noe annet. I mine øyne er Android 2.1 suveren iPhone OS 4.0, både med tanke på spesifikasjoner og brukergrensesnitt. Open Source-filosofien som ligger bak utviklingen av Android-systemet, representerer det motsatte av Apples holdninger. Apple har, med sin urimelige treghet og stahet, egenhendig sørget for at iPhone er i ferd med å bli redusert til et falmet statussymbol. Mediene står med bind for øynene og klapper.

Selv med den siste oppdateringen faller eplet langt fra stammen.

Et bilde jeg fikk fra en kamerat (etter at han hadde kjøpt sin iPhone).

For spesielt interesserte: Redmond Pie har sammenlignet OS 4.0, Android 2.1 og Windows Mobile 7.

Jeg har sett den!

2010-03-03T21:59:00.001+01:00

Bybanen nærmer seg åpning, og i den forbindelse har man i det siste drevet testkjøring frem og tilbake langs traséen. Jeg må innrømme at jeg flere ganger har kjørt små omveier i håp om å få et glimt av de mye omtalte bybanevognene, men frem til i dag har alle mine forsøk vært forgjeves.

Min kjære har mobbet meg siden testkjøringen startet. Hun har notert seg min barnslige iver etter å få et glimt av vognene, og var sikker på at jeg kom til å kjøre av veien dersom dette øyeblikket ville finne sted mens jeg kjørte bil.

Vel, hun tok feil.

Riktignok ble jeg så paff da monsteret på 30 meter plutselig kom smygende mot meg, at jeg så vidt rakk å knipse dette bildet. Men jeg klarte å holde bilen på veien (kun takket være en fotgjenger som midlertidig hadde stoppet trafikken).

Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: Jeg er klar!

Android på fremmarsj

2010-02-24T00:31:00.001+01:00

Screenshot fra graf på NetMarketshare

Den siste tiden har jeg undret på om Android har slått til som man forventet. Selv er jeg storfornøyd, men hvordan klarer Android seg i konkurranse med iPhone og de evige gigantene Nok-ja, Sonja Eriksen og Motor-Ola? Svaret har vært vanskelig å finne, delvis fordi markedet i USA er ganske så forskjellig fra Europa.

Grafen over viser Androids markedsandel på verdensbasis. Dette innebærer konkurranse med iPhone OS, Windows Mobile, Symbian OS, Palm OS og BlackBerry. Dessverre er grafen fryktelig lite informativ og ikke noen statistisk milepæl.

For det første er ingen av de ovennevnte konkurrentene inntegnet på grafen. Hvor stor markedsandel BlackBerry har på markedet, fremgår derfor ikke.

For det andre er grafen særdeles lite informativ; foruten “0%” inneholder y-aksen ingen verdier..

En ting kan vi imidlertid si med sikkerhet: Android kaprer stadig større markedsandeler. I følge MobileMonday var andelen i tredje kvartal i fjor på 5,4%. Kanskje ikke et tall å få hakeslepp av, særlig når Symbian OS (som Nokia bruker) har en markedsandel på rundt 50%. I denne forbindelse må det nevnes at Android først ble lansert i Europa i januar i fjor (USA og Storbritannia: Oktober 2008). Da hadde allerede iPhone vært i salg i 1 1/2 år.

En av årsakene til den stigende kurven er at stadig flere mobilprodusenter lanserer nye modeller som kjører Android; Motorola Droid har jeg nevnt før, sist ut er SonyEricsson med Xperia X10. Dette nevner MobileMonday som en viktig faktor for at forbrukerne skal få øynene opp for hva Android egentlig er.

I oktober 2009 spådde markedsanalyseselskapet Gartner Inc. følgende: I 2012 vil Android være det nest mest brukte operativsystemet på smarttelefoner, kun slått av Symbian OS.

Det gjenstår å se.

HTC Sense har kommet til Magic

2010-02-02T12:11:00.001+01:00

Foto: HandheldNow.com

Da jeg snuste på Magic og Hero på sensommeren i fjor, var det to ting jeg endte opp med å veie opp mot hverandre.

For det første: Magic var en god tusenlapp billigere enn Hero. Dette var helt klart et argument av betydning, ettersom begge telefonene i utgangspunktet var relativt dyre.

For det andre: Magic ble levert med standard Cupcake, mens Hero ble levert med Sense; HTCs egen “final touch” og hovedgrunnen til at jeg i det hele tatt vurderte Hero som min neste telefon.

Valget falt som kjent på Magic. Mye på grunn av pris og leveringstid, men også fordi HTC lovet å lansere en Sense-oppdatering til Magic i løpet av oktober i fjor. Dermed forsvant det sterkeste argumentet for å kjøpe Hero ned i avløpet.

Oktober kom og gikk. Det samme gjorde november og desember. Først i slutten av januar kom den etterlengtede, offisielle oppdateringen. Men var den verdt å vente på?

Jeg har ikke ventet. Takket være XDA har jeg hatt Sense på telefonen min siden september. Spørsmålet for meg ble dermed om HTCs oppdatering byr på noe så revolusjonerende at det er bryet verdt å installere den. Basert på hva jeg har snappet opp av tilbakemeldinger (blant annet hos amobil.no), er svaret nei.

Med HTCs offisielle utgave kan du angivelig få norske menyer. Flott for dem som ønsker det. Du får imidlertid ikke en oppdatering til Android 2.0 eller 2.1 med på lasset – faktisk ikke engang 1.6. I stedet ligger Sense fortsatt og koser seg oppå gode, gamle 1.5. Dette er kanskje like greit, i og med at det nok forenkler installasjonen betraktelig. Likevel er nok jeg bare en av mange som hadde håpet på å ta i bruk siste versjon av Android etterhvert.

For øvrig tyder tilbakemeldingene på at Sense-opplevelsen er akkurat den samme som Hero-brukere (og jeg) lenge har hatt. Ikke mer, ikke mindre.

Konklusjonen for min del er at den offisielle oppdateringen ikke finner veien til min telefon helt enda. Det er flott at HTC til slutt holder det de lover, men etter så lang ventetid hadde jeg håpet at man ville bringe brukeren et steg videre – ikke bare “à jour”.

Den offisielle oppdateringen finner du her.

Vår! Nå!

2010-01-24T23:20:00.001+01:00

Nå har snøen ligget pal siden før jul. Hvit jul skulle vi ha, og hvit jul fikk vi. Til gangs. Nå, en måned senere, lurer egentlig bare de fleste på når snøen har tenkt å forsvinne igjen. Normalt sett ville januar bestått av oppoverregn og bortovervind i kombinasjon med fem pluss. Men ikke i år. I skrivende stund er det –2 grader i Bergen. Jeg anerkjenner at det kan bli betydelig kaldere i dalstroka innafor, men her i kystbyen Bergen er alt under null oppsiktsvekkende. Hvertfall en måned i strekk.

Så nå er det nok, synes jeg, og jeg vet at mange her i byen er enige med meg.

Men det er nå engang sånn at vær og vind ligger utenfor vår kontroll. Heldigvis. I stedet får vi gjøre det beste ut av situasjonen; fyre i peisen, pakke oss inn i ullpledd og trekke luene godt nedover ørene.

Og må hunden luftes, hvorfor ikke gjøre det beste ut av den situasjonen også?

Foto: Bergensavisen

Android til alle?

2009-11-19T12:45:00.001+01:00

Foto: nordroid.no

Android til alle. Det sier i alle fall HTC, som nylig lanserte mellomklassetelefonen Tattoo – med utskiftbare deksler.. (!?) Telefonen har så å si blitt ubetinget lovprist av en samlet presse, mest fordi den “lave” prisingen gjør avanserte funksjoner tilgjengelig for en større brukermasse. Den største skuffelsen for min del er nok at HTC har valgt å bygge på Android 1.6, altså “Donut”. Dermed får ikke kjøpere av denne telefonen glede av Android 2.0, som nå offisielt er på markedet. Tattoo har også resitiv skjerm, i motsetning til Magic og Hero.

Men la oss bremse litt og ta tingene i tur og orden.

Lav pris? I skrivende stund opplyser amobil.no at Amentio selger Tattoo til kr 2720,- (uten abonnement). Hvorvidt det er å regne som billig får bli opp til hver og en å vurdere. Uten sammenligning for øvrig opplyses den populære Nokia 5800 å koste kr. 2170,-.

Avanserte funksjoner? Som mobilen.no poengterer i sin test: Her får du mye mobil for pengene. Foruten HTC Sense er telefonen også utstyrt med Wi-Fi, GPS og Turbo-3G, bare for å nevne noe. Selv om noen synes å hevde at mobilen.no er alt for generøs med superlativene i denne testen, er det likevel enighet om at Tattoos spesifikasjoner er en sjeldenhet i dette prissegmentet.

Hva så med Tattoos begrensninger? For det første er skjermen mindre enn på Magic og Hero. Konsekvensen er blant annet at utvalget i Market er noe mindre, ettersom ikke alle programmer støtter dette skjermformatet. For det andre er skjermen resitiv, ikke kapasitiv. Den er dermed laget for å trykkes på, ikke “føles på”, noe som for meg er et lite minus.

Fraværet av Android 2.0 er ikke avgjørende for brukeropplevelsen, selv om det nok hadde vært en gulrot for dem som snuser på Android. Motorola Droid er i følge Wikipedia den foreløpig eneste telefonen bygget på 2.0.

Men Motorola har jo rømt fra Norge..

Parkert?

2009-11-04T01:03:00.001+01:00

Jeg begynner den nye bloggmåneden med friskt mot. Etter en heller daff forrige måned, er planen å komme sterkt tilbake med mange underholdende innlegg. Denne bloggen er så absolutt ikke parkert. Følg med!

Jeg er klar

2009-10-14T23:46:00.001+02:00

Foto: Bybanekontoret og Bybanen – en fotoblogg

22. juni 2010 åpner den; kollektivløsningen jeg kjempet for allerede som 16-åring, men som det totalt har tatt en halv mannsalder å realisere. Jeg snakker selvsagt om Bybanen i Bergen.

Få prosjekter i Bergen har vært mer omtalt, elsket og hatet enn nettopp dette. Politikere har fått pes, aviser har blitt utskjelt, og byens innbyggere har heller holdt munn enn å snakke om det. Det ble ikke bedre av at den Oslo-baserte Aftenposten-journalisten Pål V. Hagesæther også ville være med på leken, da han tergende hevdet at ikke engang trikk får bergenserne til.

Det kan så være, men så er det da heller ingen trikk vi bygger.

Hagesæther sikter for det første til at fartsgrensen for veitrafikk langs traséen er satt til 30 km/t - “For det tar seg jo dårlig ut dersom bilene skulle kjøre forbi den nye somletrikken”. Dersom han hadde sett litt etter på bildet som illustrerer påstanden hans, hadde han sett at dette selvsagt ikke er tilfellet. 30-skiltet er midlertidig, og satt opp fordi.. Ja, kanskje fordi området per dags dato er en byggeplass? 30 km/t i bykjernen er vel uansett en ganske så vanlig fartsgrense i Norge.

Bybanen er, i følge Bybanekontoret, ingen trikk og ingen forstadsbane, men en blanding av disse. Banen vil nesten utelukkende følge en egen trasé, og får prioritet i alle kryss – i motsetning til en trikk. Når banen kommer ut av selve byområdet, vil marsjhastigheten mellom holdeplassene økes, lik en forstadsbane. Toppfarten er 80 km/t. Somletrikk? Neppe.

Hagesæther gjør også et stort poeng av at banen vil bruke 17-20 minutter fra sentrum til Nesttun, mens den samme strekningen kan tilbakelegges på 10 minutter i bil. Jeg vet ikke når Hagesæther var på befaring langs veiene våre, men det må ha vært en søndag klokken 0513. Jeg har i alle fall vært med på å bruke adskillig lenger tid enn det han klarte. For meg spiller det uansett liten rolle om jeg sparer eller taper 5 minutter på å ta bane kontra bruke egen bil. Poenget er at banen gir meg en forutberegnelig reisetid, uavhengig av tidspunkt på døgnet. Det må heller ikke glemmes at Bybanen er ment som et supplement til busstrafikken. I denne sammenheng: Hvor lang tid bruker bussen på den samme strekningen? For dagens busser er 20 minutter snarere unntaket enn regelen.

“Bybanen” er imidlertid et latterlig navn. Det synes i alle fall Hagesæther som mener at banen fikk navnet fordi det “klinger mer urbant” enn trikk. Jeg er enig i at navnet er lite originalt, men det er i det minste beskrivende. Banen skal jo etter planen dekke alle bydeler før man er i mål. Slik sett hadde det vært enda mindre orginalt, og langt mer misvisende, å kalle banen for “Trikken”. Dessuten er “Bergensbanen” så vidt jeg vet allerede i bruk..

Uansett er Bybanen snart på plass. Meningene er fortsatt mange, og jeg skal ikke slakte noen for deres oppfatning. Likevel er det slik at prosjektet følges med spente øyne av politikere i Stavanger/Sandnes-regionen som selv ønsker å bygge bane. Til og med i Sverige finnes det nysgjerrige sjeler.

Fortsatt er det lenge til jeg kan befordres av en Bybanevogn, men testkjøringen skal starte allerede over nyttår en gang.

Jeg er klar.

Bybanens “søster” i Montpellier, Frankrike. Foto: Bybanekontoret

“Open Source” skaper åpen debatt

2009-09-29T14:35:00.001+02:00

I den siste tiden har Android-miljøet blitt tvunget til å ha en åpen debatt om veien videre. Jeg har ikke satt meg veldig inn i problemstillingene, men tror jeg har forstått kjernen i saken. For å illustrere konflikten slik jeg ser den, har jeg forsøkt meg på en amatørmessig illustrasjon:

Android ble til etter et samarbeid mellom flere aktører, deriblant Google, under navnet Open Handset Alliance – OHA. Målet var å skape en “open source”-plattform for mobile enheter – en plattform som kunne tilby alt som man mente eksisterende mobile løsninger manglet. Google bidro sterkt til utviklingen gjennom integreringen av applikasjoner for blant annet Gmail, Google Maps, Google Talk, YouTube og Market.

Neste steg var å inngå forretningsavtaler med produsenter av mobiltelefoner (A), for eksempel HTC, slik at Android kunne komme den vanlige forbruker til gode. I disse avtalene ble produsentene også gitt spillerom til å kunne utvikle egne ROM (eksempelvis HTC Sense), slik at man kunne skape sin egen finish på Android-plattformen.

Konflikten oppsto da dyktige utviklere (B) begynte videreutvikling og modifisering av Android-plattformen, med eller uten mobilprodusentenes (A) egne ROM implementert, for så å tilby disse offentlig. Problemet er at Googles nevnte applikasjoner, i følge Google selv, ikke er å anse som en del av “open source"-materialet. De kan derfor ikke implementeres i modifiserte versjoner som ikke er avtaleregulert. Resultatet er at Google ønsker å forby all tredjepartsutvikling av Android-plattformen, og rettet i denne omgang sin misnøye direkte mot en av de største tredjepartsutviklerne, Cyanogen.

Utviklerne (B) svarer for det første at uten implementering av Googles bidrag er Android-plattformen verdiløs, slik at det er urimelig å holde dette innholdet utenfor “open source”-materialet. For det andre hevdes det at det er tredjepartsutviklerne som har gjort Android til en levelig plattform for forbrukeren, og at et forbud mot videre utvikling og modifisering kan bety slutten for hele Android.

I den grad jeg har forstått konflikten riktig, må jeg si at jeg juridisk sett støtter Google. Ettersom implementeringen av Googles applikasjoner, og spredningen av disse, er avtaleregulert, må denne avtalen respekteres av tredjepartsutviklere. Det er basic avtalerett.

Det som er den triste konsekvensen, vil være at dyktige tredjepartsutviklere blir tvunget til å fortsette modereringen i det skjulte, i stedet for side om side med hovedutviklerne. Utviklingen av Android-plattformen vil sannsynligvis gå tregere, og vi vil risikere å ende opp med én offisiell versjon og en drøss med uoffisielle, ulovlige modifiseringer – alle med sine styrker og svakheter.

Jeg håper virkelig at OHA, med Google i spissen, kommer til enighet med tredjepartsutviklerne. Android-plattformen fortjener såpass.

For de spesielt interesserte:

Nytt på Android-fronten

2009-09-25T23:43:00.001+02:00

Foto: krish inc.

Etter å ha tilbragt noen fornøyde måneder i Android-universet, er gleden stor over å oppdage at plattformen utvikles videre. Jeg oppdaget at det var kommet en oppdatering til operativsystemet HTC Sense, og da måtte jeg jo finne ut om denne oppdateringen også kunne installeres på min Magic.

Problemet var følgende: Magic leveres ikke med Sense. HTC lanserer dermed ikke oppdateringer til Magic-telefoner som kjører Sense, kun til Hero-telefoner. Mens en eier av en Hero i all enkelhet skal kunne laste ned oppdateringen, koble telefonen sin til PCen, kjøre oppdateringsprogrammet og – voila, kunne ikke jeg gjøre det samme. Jeg måtte derfor finne en frigitt versjon, ikke bare av oppdateringen, men av hele Sense-systemet med oppdateringen inkludert.

Jeg fant myHero 1.1.2. Denne versjonen av Sense inneholder alle de forbedringer som følger av HTCs oppdatering for Hero-kunder. Installasjonen gikk smertefritt. Var det verdt det? Ja.

Blant annet fordi myHero 1.1.2 innebærer:

mye raskere grensesnitt (og da mener jeg mye raskere).
penere grensesnitt (mest fancy-spancy, men pent likevel).
kamerafiks (fatal1ty Hero ROM ville bare ta bilder med telefonen horisontalt).
touch-to-focus (i kameramodus kan du flytte fokus dit du ønsker).

Jeg kunne sikkert nevnt mer banebrytende forbedringer, men jeg har ennå ikke rukket å prøve ut myHero skikkelig. Det kan forresten nevnes at oppdateringen gjør at du kan få danske menyer, men fortsatt ikke norske.

Avslutningsvis, for de ekstra spesielt interesserte, fant jeg også ut at det er kommet en build av plattformen Android 1.5, populært kalt Cupcake. Den nye versjonen heter ikke overraskende Android 1.6, og har fått klengenavnet Donut. Interessant linje disse utviklerne har lagt seg på.. Den nye versjonen bringer visstnok med seg en (etterlengtet) oppgradering av Market.

Jeg har selv ikke installert Donut på min egen telefon og har heller ikke tenkt å gjøre det med det første. Hovedbegrunnelsen er fordi en oppgradering kan skape problemer i forhold til applikasjoner som ikke er laget for å kjøre på fremtidige versjoner av 1.5-plattformen.

Jeg gir utviklerne litt mer tid, så får vi se.

Godt valg!

2009-09-13T23:00:00.000+02:00

Livet er fullt av valg. Noen er enkle, andre er vanskelige. Stortingsvalget ‘09 føyer seg fint inn i rekken av valg som må tas i år. For min del er det imidlertid ikke et vanskelig valg å ta, men slik har det ikke alltid vært.

Da jeg var yngre var jeg medlem av Sosialistisk Ungdom. Eller medlem og medlem, fru blom. Jeg sto hvertfall på listene deres (!), selv om jeg ikke mottok noe medlemsblad før jeg meldte meg ut.. Etter hvert som årene gikk forandret jeg meg, og verdiene mine forandret seg med meg. Aksjoner og krasse paroler var ikke lengre min greie. Jeg innså at alt ble så mye enklere dersom man ikke var så sinna på alt og alle hele tiden.

Ikke misforstå meg, det var en fin tid. Vi aksjonerte blant annet for å få bygget bybane i Bergen, og de fulgte jo vår beskjedne anbefaling til slutt. Etter ca. 15 år, vel å merke..

Nei, tidene forandrer seg. Jeg satser på Blå himmel i morgen. Og i overmorgen. Og i 4 år fremover. Minst. Godt valg!

<a href="http://www.grapheine.com">Graphiste freelance Paris Lyon Graphéine</a>

Til 4. plass fra 4 meter

2009-08-31T02:18:00.001+02:00

Foto: Digitalsport/brann.no

Denne seieren varmet ekstra godt. Hvorfor?

Før kveldens kamp hadde Start en sterk hjemmestatistikk i ryggen. Kun Narvesen-laget fra Trondheim hadde vunnet på Sør Arena så langt i år, attpåtil en kamp mange mente Start burde dradd i land til egen fordel. Alt lå dermed til rette for Branns 6. bortetap for sesongen, noe jeg også var forberedt på.

Jeg har alltid sagt at å tape er fair enough, så lenge man taper med æren i behold. I mange kamper, også på hjemmebane, har jeg sett brannspillere som virker umotiverte, ukonsentrerte og tafatte. Da vinner man ganske enkelt ikke fotballkamper, og noen ære kan man heller ikke hevde å ha beholdt.

Derfor var det herlig å se et Brann-lag som faktisk hadde lyst å bite fra seg på Sør Arena i kveld. Etter en famlende 1. omgang fra begge lag, hvor Start bare var en hårsbredd fra å ta ledelsen, fremsto Brann mer og mer som laget med mest vilje, mest guts og mest ork. Men det var ikke en av Branns største profiler som sørget for tre poeng.

Den siste tiden har det vært mye snakk om både Huseklepp og Guastavino, særlig etter praktomgangen mot Godset for to uker siden. Duoen har imidlertid levert to svake kamper på rad, iberegnet kveldens kamp mot Start. Faktisk ble begge byttet ut i løpet av 2. omgang, Huseklepp riktignok av taktiske årsaker.

Istedet var det en spiller jeg personlig ikke er særlig fan av, som avgjorde kampen. Sævarsson stupte frem på et fantastisk innlegg fra Bakke, og plantet ballen opp i krysset.

Uventet? Ja. Sævarsson startet kampen som “vikar” på venstrevingen. Han har hatt flere kamper på backplass hvor jeg har kirtisert ham for å fremstå nettopp som umotivert, ukonsentrert og tafatt. Og dette etter at han ble spådd en lysende fremtid av Steinar Nilsen. Også i dag synes jeg han var relativt anonym i store deler av kampen, mye fordi en høyrebeint venstreving som regel trenger litt for mange touch på ballen til å virkelig briljere. Derfor var det kanskje like greit at han til slutt bestemte seg for å bruke hodet istedet?

Jeg skal ikke si at dette har forandret mitt gjeldende inntrykk av Sævarsson. Han har fortsatt mye å gå på, særlig med ballen i bena. Det var likevel artig at det var nettopp han som avgjorde kampen og satte inn sitt første mål for sesongen, pluss at det også resulterte i Branns tredje seier på fremmed gress i år – men på 12 forsøk.

Jeg er glad for seieren, men tar ikke akkurat helt av, for å si det slik..

Wing Tseng Task Manager

2009-08-23T21:16:00.001+02:00

Et vesentlig konkurransefortrinn for Android, er muligheten til å kjøre programmer i bakgrunnen. Med dette menes muligheten til å la programmer ligge “åpne” i bakgrunnen mens man bruker et annet. Dette muliggjør konstant oppdatert informasjon (værdata, e-post, Facebook-oppdateringer og lignende), uten at brukeren trenger å ofre det en tanke. En slik funksjon er grunnleggende i for eksempel Windows, men på mobiltelefoner har slik “multi tasking” ikke vært noen selvfølge. Så vidt jeg vet, tillater ikke Apple kjøring av bakgrunnsprogrammer på iPhone – i hvertfall ikke dersom programmene er laget av en tredjepart.

Android er konstruert slik at programmer som kjører i bakgrunnen tvinges til å bruke så lite som mulig av telefonens ressurser. Likevel kan man risikere at telefonens minne blir fullt, og at telefonen føles treg. Batteriet tappes også raskere. Da er det greit å ha en applikasjon som effektivt holder oversikt over hvilke applikasjoner som til enhver tid er aktive, og som lar deg lukke dem med et fingertrykk. Like viktig er at applikasjonen i seg selv ikke krever så mye ressurser at hele vinningen går opp i spinningen.

Det finnes mange slike “oppgavebehandlere” på Cyrket. Jeg skal ikke hevde at Wing Tseng Task Manager er den beste, men den er i hvertfall meget brukervennlig og stjeler lite ressurser. Ved enkle touch kan Task Manager settes opp til å starte hver gang du skrur på telefonen. Da kjører den i bakgrunnen til du trenger den. Den avanserte bruker kan også velge “Process view”, noe som gir oversikt over alle aktive prosesser på telefonen.

Etter min mening bør en oppgavebehandler være noe av det første du installerer, dersom du har Android. Hvorfor ikke prøve denne?

FXware Currency

2009-08-18T23:13:00.001+02:00

Har du noen gang vært på reisefot og havnet i en butikk, funnet en vare, og lurt på hva i all verden de lokale tullepengene tilsvarer i gode, gamle norske kroner? Aldri mer.

Med denne geniale omregningsapplikasjonen trenger du ikke stå og fundere lenger. Applikasjonen har støtte for flere ulike valutaer, inkludert US dollar, britiske pund og Euro. Dersom du skulle befinne deg i mer eksotiske land, kan du trøste deg med at du med et tastetrykk også finner algeriske dinarer, chilenske peso og djiboutiske (!?) franc i databasen, bare for å ha nevnt noen.

Konverteringen kan selvsagt reverseres, og alle valutaer kan kombineres med hverandre (Den er ikke forbeholdt omregning til eller fra norske kroner). Det beste med FXware Currency er imidlertid sanntidsoppdateringen av valutakursene med oversikt over styrking eller svekking i prosent i forhold til hverandre. Dette forutsetter imidlertid nettilgang.

For en presentasjon av Currency: Sjekk denne videoen på hjemmesiden til FXware.

Søk på “FXware” på Market, så er du klar for å handle hvor som helst i verden.

Over Dammen

2009-08-16T23:00:00.000+02:00

Det er fascinerende å være på reise. Når jeg for eksempel skal på ferie, sitter jeg ofte kvelden i forveien og tenker: “I morgen på denne tiden er jeg faktisk i..” Ja, hvor er jeg etter 24 timer? Kanskje jeg er på andre siden av jordkloden?

I morgen formiddag reiser en venninne av min kjære og meg til USA. Hun skal bruke det kommende året på å studere i California. I kveld var hun innom oss for å si farvel, i morgen på samme tid sitter hun kanskje, i følge henne selv, “på Starbuck’s i Chicago”.

Når hun har installert seg i USA, vil det heldigvis ikke være vanskeligere å få kontakt med henne enn det var da hun studerte utenbys. Om jeg chatter med henne på nett, sender meldinger eller e-post, så spiller det ingen rolle hvor i verden hun befinner seg.

Vi reiser land og strand rundt, og rapporterer jevnlig til kjente og kjære i hjemlandet. Bilder sendes på få sekunder fra stranden i Hellas og hjem til mobilen på spisebordet i Norge. Dokumentene du trengte til jobben i Mexico sendes på e-post fra kontoret her hjemme. Alle kan få vite hvor, hva og hvordan.

Men er all denne kontakten ønskelig?

En eldre dame sa en gang til meg: “Min generasjon vet knapt hvordan man skrur en mobiltelefon på. Din generasjon vet ikke hvordan man skrur den av.” Jeg er definitivt en av dem som føler meg naken uten telefonen. Vissheten om at jeg er avskåret fra å få de siste nyhetene eller meldingene fra mine kontakter, er uutholdelig. Hvorfor er det så viktig å være tilgjengelig hele tiden?

Jeg velger å tro at behovet for konstant tilgjengelighet kan knyttes til et ønske om sosial tilfredsstillelse. Derfor forteller jeg mine nærmeste at “Nå har vi kommet trygt frem”, og jeg ønsker å få tilsvarende meldinger fra andre. Det føles også godt å få høre fra sine venner at de har det bra, at de vil finne på noe eller at de rett og slett bare vil snakke tull med nettopp deg.

Dette gjelder for vår venninne også. Jeg vil gjerne vite når hun har kommet frem. Jeg vil vite hvilket vær det er der hun er, og om hun har det bra eller ikke. Kanskje ønsker jeg å få tilfredsstilt egne sosiale behov, men jeg ønsker også å tilfredsstille hennes ved å vise at jeg bryr meg. For det gjør jeg.

Derfor ønsker jeg henne en riktig god tur. I dette tilfellet er all kontakt ønskelig, og jeg gleder meg til å chatte, sende meldinger eller få e-poster med bilder.

Hvis hun selv ønsker det, selvsagt.

Backgrounds

2009-08-14T15:30:00.001+02:00

I gode, gamle dager var det revolusjonerende da brukerne fikk muligheten til å endre bakgrunnsbildene på telefonene sine. Mobilen ble plutselig litt mer personlig. Den dag i dag er egne bakgrunnsbilder en selvfølge. Selvsagt er dette mulig på Android også.

Stylem Media har laget applikasjonen Backgrounds. Ved å laste ned denne fra Market får man tilgang til usannsynlig mange bakgrunner. Disse virker å være hentet fra offisielle Flickr-album, og er hendig inndelt i kategorier for raskest mulig navigering.

Backgrounds er på ingen måte revolusjonerende, men det stadig voksende bildebiblioteket sørger for at telefonen med enkle grep kan forandre fremtoning med noen enkle fingerstrøk. Et tips er å lagre favorittbildene dine i “My Favorites”, slik at du raskt kan finne dem igjen eller kjøre “slideshow” for vennene dine..

Ønsker du derimot å ta dine egne bakgrunnsbilder med mobilkameraet, kan du selvsagt det også.

Også Backgrounds er tilgjengelig for iPhone. Aner vi et mønster her..?

EDIT: Min kjære har korrekt påpekt at det også finnes en søkefunksjon. Denne er tilgjengelig ved å trykke “Menu” og “Search”. Ikke noe hokus-pokus der, altså..

Shazam

2009-08-13T23:47:00.001+02:00

Shazam kommer til unnsetning alle ganger du hører en sang du ikke vet hva heter, men bare må vite navnet på. Da jeg først kom over Shazam på Market, tenkte jeg at dette var for usannsynlig til å fungere.

Jeg tok feil.

Shazam kjenner igjen ufattelig mange låter. Jeg har egentlig kun registrert at den sliter litt med norske sanger, men det har jeg ingen problemer med å akseptere. Det beste er at den filtrerer ut selve sangen den skal gjenkjenne blant eventuelle andre lyder. Derfor er ikke en bussmotor, samtaler eller babyskriking noe hinder for at du kan søke og hente frem albumcoveret, artisten, utgivelsesåret og (selvsagt) sangtittelen på din Android.

Og det er gratis!

Merk imidlertid at tjenesten er avhengig av internett for å virke. Dette er ikke noe problem dersom du er tilkoblet et trådløst nett, men med 3G-forbindelse kan det være greit å ha i bakhodet. Likevel, det tar tross alt bare noen sekunder for Shazam å gjenkjenne en låt.

Til slutt tenkte jeg bare å nevne at Shazam også er tilgjengelig på en rekke andre plattformer, blant annet iPhone..

Foto: Shazam

Market vs. App Store

2009-08-12T00:23:00.001+02:00

Jeg er ingen iPhone- eller App Store-bruker. Jeg har knapt nok erfaring med iTunes. Jeg innfrir derfor ikke forutsetningene for å sette Market direkte opp mot App Store, og det er heller ikke meningen. Målet er å sette fingeren på den vesentligste likheten, og forskjellen, mellom de to - basert på erfaringer med Market og hva jeg har hørt og lest om App Store. Føl deg fri til å arrestere meg dersom noe er feil eller noe mangler, eller dersom du ønsker å bidra til innlegget på andre måter.

Market er for Android-telefoner det App Store er for iPhone. Tilgang til nedlasting får du kun via den innebygde Market-applikasjonen i telefonen, selv om du kan utforske utvalget i en hvilken som helst nettleser.

Ettersom Android-plattformen fortsatt er relativt ny, kan ikke Market konkurrere med App Store i omfang. Likevel henger ikke Market langt etter. Fordelen for Market ligger nettopp i den åpne plattformen, noe som gjør at hvem som helst kan lage og laste opp applikasjonene sine. Dette i motsetning til App Store, hvor Apple helst vil ha kontroll på hva som blir gjort tilgjengelig for brukerne. På Market er det ingen som forteller deg hva du trenger eller ikke, hva som skal eller ikke skal assosieres med Android, og så videre. Applikasjonene er dessuten gratis, ettersom det ennå ikke finnes noen integrert betalingsordning (Fordi plattformen er åpen er det vanskelig å etablere en standard for slikt).

Adgangen for alle til å legge ut applikasjoner er en stor fordel for Market. Det er imidlertid også den største ulempen. Manglende "sensur" fra en ansvarlig overordnet utgiver fører til at det finnes mange rare applikasjoner der ute; noen av dem virker faktisk ikke i det hele tatt. Og dersom du skulle være uheldig å laste ned noe som viser seg å være ubrukelig, er det jo bare å avinstallere. Personlig foretrekker jeg likevel en åpen plattform foran sensur og kontroll. Slik sett er det sørgelig at Apple begynner å vise Mikromjuk-tendenser..

Det viktigste er uansett at Market er på god vei til å tilby akkurat det samme som App Store: Drøssevis med nedlastbare applikasjoner til din mobiltelefon, og dermed muligheten til å tilpasse den til akkurat dine behov. Eller mine.

Helt sikkert kanskje

2009-08-04T23:06:00.010+02:00

Foto: Digitalsport (Guastavino og Ighalo) og heitomat

En av årets mest omtalte overgangsfarser i norsk fotball nærmer seg slutten. I alle fall dersom man skal tro norske nettmedier, inkludert de involverte fotballklubbenes egne hjemmesider. Disse to klubbene har vel etterhvert et rimelig stort forsprang på øvrige norske klubber, med tanke på skandaleoverskrifter. Vi snakker selvsagt om Sportsklubben Brann og FC (!?) Lyn Oslo.

Jeg har ikke tenkt å referere detaljene i årets overgangsfarse. Selv ikke nettavisene har full oversikt over dem. For å gi et bilde av hvordan farsen har forløpt (i rekkefølgen "Brann, agent, Lyn"):

Ja, ja, nei - Ja, nei, ja - Tja, ja, nei - Hva, nei, ja - Nei, nei, nei - Ja, nei, nei - Ja, ja, ja.

Selv om partene nå virker som de er enige, Guastavino har landet på Flesland og skal signere kontrakt i morgen, tror jeg ikke på noe som helst før jeg ser nevnte fotballspiller i Brann-drakt.

Det er vel ikke så lenge siden sist Brann trodde de hadde kjøpt en spiller fra Lyn?

Sense my Magic

2009-08-04T01:30:00.006+02:00

HTC Sense - Foto: CrunchGear

HTCs lansering av Magic i Norge var, som tidligere nevnt, avgjørende for mitt mobilvalg. Dette er egentlig en sannhet med modifikasjoner. Det var nemlig nyheten om HTCs andre Android-telefon, HTC Hero, som gjorde at jeg virkelig ønsket å bli Android.

Selve Hero-telefonen falt jeg imidlertid ikke for. Telefonens design krever nok litt mer tilvenning en tilfellet er med Magic. Samtidig ble prisen i overkant av hva jeg følte var forsvarlig. Nei, det var selve operativsystemet jeg falt for. HTC kaller det for Sense. Jeg tillater meg å si at HTC har klart å modifisere Android-plattformen tilstrekkelig til at telefoner med denne programvaren kan følge iPhone helt til målstreken. Minst.

Med Sense snakker vi blant annet om multi-touch, Google-, Twitter- og Facebook-synkronisering, samt støtte for Flash. So long, Apple. I tillegg kan du selvsagt laste ned applikasjoner fra Market eller lignende, på samme måte som med Cupcake (det velklingende navnet på standard Android). Funksjoner som ligger i selve telefonens hardware, som for eksempel WLAN, Bluetooth og GPS, støttes selvfølgelig også. Fortsatt ikke begeistret? Her er en promo-video fra The Inquirer.

Mitt dilemma ble dermed følgende: Hvordan kan man få Magic med operativsystemet som leveres til Hero?

Svaret er enkelt: Bytt ut Cupcake med Sense. Punktum.

Takket være diverse Android-fora på nettet fant jeg en guide som fikk en tilsynelatende vanskelig prosess til å fremstå forståelig. Det må nevnes at det er få vesentlige forskjeller mellom Magic og Hero. Foruten at designet selvsagt er ulikt, har Hero 3,5 mm-utgang og bedre kamera. Hero har også et batteri som yter pittelitt mer enn standardbatteriet i Magic. Prosessorkraft og integrert minne (RAM) er imidlertid det samme i begge telefonene, dermed kan Sense kjøre like bra på begge to.

Nå kjører jeg Sense smertefritt på min Magic, og jeg elsker det. Min kjære samboer bruker fortsatt Cupcake og føler ikke noe behov for noe annet. Våre to ulike Magic'er illustrerer egentlig hele konseptet bak Android: Programmer, installer og tilpass. Eller ikke. Mulighetene er endeløse!

Det hører forresten med til historien at jeg først la inn feil versjon av Sense. Magic kommer nemlig i to utgaver, 32A og 32B. Den sistnevnte har dårligere spesifikasjoner og selges ikke gjennom norske forhandlere, ettersom den er spesiallaget for ulike utenlandske teleoperatører. Sense-versjonen jeg først forsøkte meg på, var beregnet på 32B. Dette førte til at telefonen ikke ville starte opp igjen etter installasjonen. Gjett om jeg sov dårlig den natten - som for øvrig var den første etter at jeg fikk telefonen.. Heldigvis løste problemet seg greit, takket være gjenoppretting og installasjon av riktig Sense-versjon.

Jeg er Android

2009-08-03T01:45:00.004+02:00

Ny mobil, ny teknologi. Kan det bli bedre? Det første som slo meg da jeg skrudde på den nye mobilen for første gang, var hvor mye telefonene har utviklet seg de siste årene.

Min forrige telefon var en SonyEricsson W810i. En knall telefon med ok spesifikasjoner selv den dag i dag. Hadde ikke batteriet, antennen og minnekortleseren begynt å tulle, ville den kanskje fortsatt vært i daglig bruk? Jeg hadde uansett bestemt meg for å ikke bytte telefon før jeg følte jeg hadde funnet en verdig erstatter.

iPhone var lenge en aktuell kandidat, samtidig som den egentlig ikke var det. Designen var heftig og touch-skjermen var revolusjonerende. Men jeg ble aldri fortrolig med begrenseningene telefonen hadde (da den første utgaven kom). Det hjalp heller ikke noe særlig at "alle" etterhvert hadde en. Forstå meg rett: Jeg er ingen iPhone- eller Apple-hater. Tvert imot så stiller jeg meg fullstendig bak den statusen iPhone har oppnådd som referansepunkt for mobiltelefoner, både med tanke på design og teknologi. Den var og er bare ikke helt min "cup of tea".

Istedet ble jeg fullstendig betatt da HTC proklamerte at Android-telefonen Magic skulle lanseres i Norge. Hvorfor?

For min del var det mest spennende nettopp plattformen telefonen bygger på. Android er basert på Linux, og skiller seg dermed fra for eksempel iPhone OS, Windows Mobile og Palm OS. Den største og etter min mening, viktigste forskjellen er at Android i likhet med Linux er en åpen plattform. Ettersom mange der ute kan kunsten å programmere, skapes det hele tiden nye applikasjoner som igjen gir telefonen nærmest ubegrensede bruksområder. Etterhvert som bloggen skrider frem, er planen å introdusere mine erfaringer med et utvalg applikasjoner jeg har lastet ned fra (først og fremst) Market og Cyrket.

Avslutningsvis tenkte jeg bare å nevne et eksempel på Android-plattformens endeløse muligheter, nemlig det som kanskje er det mest radikale man kan gjøre med en Android-telefon: Jeg byttet operativsystem. Mer om det senere.