onsdag 14. oktober 2009

Jeg er klar

bybanen

Foto: Bybanekontoret og Bybanen – en fotoblogg

22. juni 2010 åpner den; kollektivløsningen jeg kjempet for allerede som 16-åring, men som det totalt har tatt en halv mannsalder å realisere. Jeg snakker selvsagt om Bybanen i Bergen.

Få prosjekter i Bergen har vært mer omtalt, elsket og hatet enn nettopp dette. Politikere har fått pes, aviser har blitt utskjelt, og byens innbyggere har heller holdt munn enn å snakke om det. Det ble ikke bedre av at den Oslo-baserte Aftenposten-journalisten Pål V. Hagesæther også ville være med på leken, da han tergende hevdet at ikke engang trikk får bergenserne til.

Det kan så være, men så er det da heller ingen trikk vi bygger.

Hagesæther sikter for det første til at fartsgrensen for veitrafikk langs traséen er satt til 30 km/t - “For det tar seg jo dårlig ut dersom bilene skulle kjøre forbi den nye somletrikken”. Dersom han hadde sett litt etter på bildet som illustrerer påstanden hans, hadde han sett at dette selvsagt ikke er tilfellet. 30-skiltet er midlertidig, og satt opp fordi.. Ja, kanskje fordi området per dags dato er en byggeplass? 30 km/t i bykjernen er vel uansett en ganske så vanlig fartsgrense i Norge.

Bybanen er, i følge Bybanekontoret, ingen trikk og ingen forstadsbane, men en blanding av disse. Banen vil nesten utelukkende følge en egen trasé, og får prioritet i alle kryss – i motsetning til en trikk. Når banen kommer ut av selve byområdet, vil marsjhastigheten mellom holdeplassene økes, lik en forstadsbane. Toppfarten er 80 km/t. Somletrikk? Neppe.

Hagesæther gjør også et stort poeng av at banen vil bruke 17-20 minutter fra sentrum til Nesttun, mens den samme strekningen kan tilbakelegges på 10 minutter i bil. Jeg vet ikke når Hagesæther var på befaring langs veiene våre, men det må ha vært en søndag klokken 0513. Jeg har i alle fall vært med på å bruke adskillig lenger tid enn det han klarte. For meg spiller det uansett liten rolle om jeg sparer eller taper 5 minutter på å ta bane kontra bruke egen bil. Poenget er at banen gir meg en forutberegnelig reisetid, uavhengig av tidspunkt på døgnet. Det må heller ikke glemmes at Bybanen er ment som et supplement til busstrafikken. I denne sammenheng: Hvor lang tid bruker bussen på den samme strekningen? For dagens busser er 20 minutter snarere unntaket enn regelen.

“Bybanen” er imidlertid et latterlig navn. Det synes i alle fall Hagesæther som mener at banen fikk navnet fordi det “klinger mer urbant” enn trikk. Jeg er enig i at navnet er lite originalt, men det er i det minste beskrivende. Banen skal jo etter planen dekke alle bydeler før man er i mål. Slik sett hadde det vært enda mindre orginalt, og langt mer misvisende, å kalle banen for “Trikken”. Dessuten er “Bergensbanen” så vidt jeg vet allerede i bruk..

Uansett er Bybanen snart på plass. Meningene er fortsatt mange, og jeg skal ikke slakte noen for deres oppfatning. Likevel er det slik at prosjektet følges med spente øyne av politikere i Stavanger/Sandnes-regionen som selv ønsker å bygge bane. Til og med i Sverige finnes det nysgjerrige sjeler.

Fortsatt er det lenge til jeg kan befordres av en Bybanevogn, men testkjøringen skal starte allerede over nyttår en gang.

Jeg er klar.

montpellierBybanens “søster” i Montpellier, Frankrike. Foto: Bybanekontoret